NUF

I 1992 hadde ekteparet Bryde nettopp flyttet fra England til Danmark og fant den danske loven for aksjeselskap alt annet enn fleksibel og attraktiv. De besluttet derfor å etablere sitt felles eide aksjeselskap i gamle hjemlandet England for så å drive dette fra en filial i sitt nye hjemland Danmark.

Med denne selskapsstrukturen slapp de dansk krav til aksjekapital på DKK 500.000.

Danske myndigheter motsatte seg dette umiddelbart og hevdet det var konkurransvridene mot alle danske aktieselskab (A/S). Ektebaret Brydet mente de hadde Freedom of Establishment innenfor EU/EØS og måtte ta saken helt opp til EFTA-domstolen hvor de i 1999 fikk Danmark dømt for brudd på EØS-avtalen som blant annet skal sikre de fire friheter.

Dette var startskuddet for en eksplosjon av selskapsetableringer i England med filialer i andre EØS-land. I Norge kalles dette for NUF - Norskregistrert Utenlandsk Foretak.

Det finner i dag over 30.000 NUF registrert i Norge.

Margaret Thatcher, også kjent som jernkvinnen, styrte det brittiske øyriket i en tøff periode fra  1979 til 1990. Hun tok mange upopulære grep i sin regjerngstid, men i ettertid snudde dette synet til respekt for hvordan hun blant annet fikk arbeidsledigheten ned til mer normale nivåer i Europeisk sammenheng.

Ett av tiltakene Thatcher gjorde var å fjerne krav til aksjekapital for engelske aksjeselskap. Hun konstaterte tidlig at gründervirksomheten i Stoprbritannia var altfor lav tidlig på 1980-tallet og besluttet å gjøre det så attraktiv for engelskmenn å sette opp eget foretak at selv de mest forsiktige borgere ikke kunna la være.

Personlig ansvar og krav til stor kapitalbinding ble fjernet. Engelskmenn uten jobb kunne derfor sette opp en aksjeselskap uten å binde opp aksjekapital og uten at det ville gå ut over den personlige økonomien hvis selskapet ikke klarte seg og falt i kreditors hender. Som om ikke dette var nok ble også kostnadene ved å drive et selskap satt så lave som mulig ved at revisjon ikke ble pliktig før ved omsetning på £10 millioner, alternativt verdien for £2.5 millioner på balansen eller 25 ansatte.

Dette satte automatisk fart i den britiske økonomien og fikk den ut av uføret. Kanskje dagens politikere i Europa bør hente inspirasjon fra hva jernkvinnen foretok seg for 25 år siden?